I dag har jeg vært student! Det tar jommen meg på! Jeg er jo oppdratt til å være "snill pike", og det er virkelig noe jeg ikke er!!! Samtidig så ser jeg at jeg har grodd fast i den rollen og i noen sammenhenger sitter klistra fast i gjørma. Jeg kjenner jeg blir frustrert, sint, irritert, urolig, oppgitt og sikkert 1000 andre følelser som fyker rundt i meg! Har bare lyst å hyle høyt:
Sånne møter med andre mennesker gjør meg usikkert på hvem jeg er og hvem jeg vil være. Og jeg syns jeg er så utrolig feig - og det irriterer meg grenseløst!!!! Tenk om jeg kunne fortelle andre hvordan jeg føler og være klin ærlig. Hva hadde skjedd da? Hadde de andre angrepet meg og jeg hadde bare resignert? Nei, jeg tror at dersom jeg hadde vært ærlig så hadde nok noen rynka på nesa, og disse sarte sjelene jeg har studert med i dag ville nok sett "stjerner og måner" og vært redde for hva jeg kunne finne på ved neste korsvei. Men hva så!!!!! Jeg tenker at dersom ikke voksne folk tåler å høre sannheten så sliter de! Og noen ganger er sannheten brutal! I tillegg bruker de av min dyrebare tid. Er det et mål for meg og neste gang si i fra eller skal jeg fortsette å bite meg i halen?!
Å sitte i ro er hvert fall ikke lett!
Oi, det var godt å få det ut!
Noen som har noen tanker om mitt neste møte med disse medstudentene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar