Litt om å være tenåring i dag...

I det siste har jeg tenkt en del på hvordan det er å være tenåring i dag. Jeg tenker på alle krav om å være tilgjengelig hele døgnet. Utseende, karaktere, ha sin egen stil, ikke skille seg ut, ha siste skrik av mobil, pc, klær osv osv osv. De møter krav hele døgnet. De er på vakt hele døgnet. Venner, skole, fritidsaktiviteter, foreldre, famile, samfunn - alle vil ha deres oppmerksomhet. De skal være engasjert og interesert i de "rette" tinga til en hver tid.

Jeg tenker kan dette være sunt? Nei, ikke i det hele tatt. Det er med på å gjøre dem til stressa små mennesker! Som mor til en tenåring møter jeg maaaange tenåringer. De er fantastiske alle sammen! Vi har ofte et nokså åpent hus - for det er virkelig nødvendig! Det kan til tider være utrolig slitsomt, men en god investering!

Når min tenåring på tenåringers vis går i klinsj med meg eller pappa'n sin er det ikke alltid like lett for noen av oss. Og en skal heller ikke glemme at kua har vært kalv - selv om det føles lenge siden noen ganger! Eller at vi sammeligner nå med før. Felles trekk for de fleste klinsjer her i huset er ofte noe som handler om et eller annet slags krav. Lekser, innetider, leggetider, husoppgaver... Ting som på gode dager er en selvfølgelighet for alle parter, men som på andre dager er et pes!

Jeg tenker at denne tiden er hva vi gjør den til selv. Jeg kan velge å glemme jeg har vært kalv. Pappa'n kan fremdeles sammeligne nå med før. Men hjelper det tenåringen - nei, det gjør ikke det.

Utfordringen ligger i å være samkjørte foreldre som vår håpefull er trygg på. Heldigvis har vi en super trygg tenåring som inni mellom lar oss se litt om hvordan det er å være tenåring i dag. I dag etter å ha vært taxi for ei som ellers hadde kommet for seint på skolen fikk jeg bare et surt "ha det". Så kjente jeg på min frustrasjon og er dette takken? Så jeg kjørte hjem laget en god espresso og fant fram dagens avis. Jeg satt i fred og ro å nøt stillheten. Deretter tenkte jeg over hva som hadde skjedd. Men vet dere hva jeg kom fram til? Det hadde faktisk ikke skjedd noen verdens ting! Vel hu svarte surt, men jeg ignorerte det. Neste gang når hu svarer på en hyggelig måte da skal jeg heller fortelle henne hvor hyggelig det er! Deretter tenkte jeg at vel det er ikke lett å være tenåringsforeldre, men det er neimen ikke lett å være tenåring heller!